Birthe

Da krisen rammet, fant vi suksessen over en kopp kaffe

Det er det hyggelige utseendet og de stødige hendene, som noen ganger heves for å understreke et viktig punkt, som du først legger merke til. Mye betydningsfullt har skjedd ved DILLINGs fargeri, der fargemester Birthe Jensen var ansatt i mer enn 40 år. Hun har mistet oversikten over hvor mange kilometer ull og bomull hun har hatt i hendene, for en god stund siden. Men det er ganske mange, og det er også en av de viktigste milepælene i DILLINGs historie. I 1985 utviklet Birthe en alvorlig allergi som påvirket luftveiene.

“Jeg ble allergisk mot formaldehydet som vi brukte i fargeprosessen. På et personlig plan ble jeg helt slått ut, fordi det betød at jeg måtte slutte i jobben for ikke å bli enda sykere. Men så innså jeg: Hvis jeg ble syk av fargestoffene, kunne kundene våre også bli syke. Og heldigvis hadde vår tidligere administrerende direktør, Villy Bertelsen, kommet til den samme erkjennelsen.“

Birthe og Villy tok en radikal – men også dyr – beslutning om at de ikke lenger ville bruke tungmetaller i fargeprosessen. Dette betød alt for Birthe og en stor forskjell for helsen til kundene og ikke minst miljøet. Men det var dyrere å bruke naturlige fargestoffer, og noen farger, for eksempel turkis, kunne de ikke lenger lage. Og alt dette skjedde i en tid med økt fokus på miljø og helse, men samtidig også økt etterspørsel etter billigere undertøy.

“Det var både på den tiden og nå utrolig inspirerende å jobbe med de kvalitetsstandardene som Villy Bertelsen, og nå hans sønn Morten Dilling krever. De første årene var tøffe, og vi var også nær ved å legge ned selskapet flere ganger. Men i dag er jeg glad for å se at motet vårt endte i suksess. Vi er ett av bare to gjenværende fargerier i Danmark. Alle de andre flyttet fargingen til Øst-Europa eller Øst-Asia for mange år siden", forteller Birthe.

Det å klare å svømme mot tidevannet og likevel oppnå suksess, har definert Birthes karriere. Det har også blitt lagt merke til av flere konkurrenter som har tilbudt henne jobb. Men hun har aldri følt seg fristet. Hun har alltid hatt den friheten og det ansvaret hun drømte om.

“Vid ett tillfälle var företaget i en väldigt dålig sits, men sedan satte sig Villy och jag ner över en kopp kaffe och bestämde oss för att vi ville producera underkläder utan användning av skadliga kemikalier, trots att ingen frågade efter det just då. Jeg foreslo å begynne å jobbe med enzymer for å gjøre ullen mykere. Det tok mange forsøk før vi fant riktig oppskrift, men vi hadde støtte fra ledelsen til tross for at det påvirket bunnlinjen negativt. I dag er det et av de viktigste prinsippene for DILLINGs suksess."