Slik startet det

1. Krymping uten formaldehyd

I 1985 ble det oppdaget at Birthe Jensen, vår tidligere fargemester og verdsatte kollega i over 40 år, var allergisk mot formaldehyd.

På 1980-tallet var det vanlig å bruke formaldehyd i tekstilproduksjonen. Formaldehyd ble brukt – og brukes fremdeles av noen selskaper – på grunn av stoffets krympende egenskaper og fordi det kan bidra til å gjøre tekstilene mer fargeekte. I dag vet vi imidlertid at formaldehyd er et giftig kjemisk stoff som kan gi hudirritasjoner og allergiske reaksjoner, og som i høye doser også kan være kreftfremkallende.

Birthe hadde fått diagnosen formaldehydallergi, og den tidligere eieren av fargeriet var derfor i ferd med å finne opp en maskin som kunne krympe plagg (før bruk) med luft, en slags diger tørketrommel. Han lykkes med det, og for første gang i historien ble det nå mulig å krympe plaggene industrielt med luft. Oppfinnelsen av denne maskinen og de som fulgte, la grunnen for Santex-maskinen som vi bruker på fargeriet i dag for å krympe produktene før de selges. Det betyr at vi ikke bruker formaldehyd eller andre skadelige kjemikalier, men en krympeprosess som er 100 % basert på luft.

2. Farging uten skadelige kjemikalier og tungmetaller

Med oppfinnelsen av de tidlige versjonene av Santex-maskinen ble vi i stand til å bruke luft til krymping, og dermed var utfordringen med formaldehyd løst. Men når det gjaldt fargestoffer og farging, gjensto det fremdeles et omfattende arbeid.

Når man farger stoff, brukes det en rekke fargestoffer. Noen av dem inneholder tungmetaller – tungmetaller kan nemlig øke fargeekthetsnivået og gi klarere og mer livfulle farger. Bruken av tungmetaller er imidlertid problematisk, i og med at de kan forårsake allergi og kreft i tillegg til at de er svært giftige for vannmiljøet.

I 1991 kjøpte Villy H. Bertelsen – tredje generasjon og tidligere administrerende direktør i DILLING – fargeriet. Dette var uvanlig, også på den tiden. Det var vanskelig å komme inn i fargeribransjen som tekstilprodusent, og etter hvert som mye produksjon ble flyttet østover, ble mange av fargeriene i Danmark og Europa stengt.

Fargeriet ble drevet med et årlig underskudd i over 25 år. Det er grunnen til at vi spøkefullt snakker om fargeriet som Villys dyre hobby. Det var en lidenskap han hadde – en svært dyr en. Men for Villy handlet det om mye mer enn penger. Det handlet om å vite hvordan produktene ble laget, og hvilke kjemikalier som ble brukt i prosessen.

Etter å ha overtatt fargeriet oppdaget Villy raskt at det å drive det var en komplisert oppgave. Det ble ført nøye tilsyn med det, det ble bl.a. tatt prøver av spillvannet hver dag for å sikre at spillvannforskriftene ble oppfylt. Og gikk noe galt på et lokalt renseanlegg for spillvann, var det Villys ansvar å bevise at kjemikaliene ikke kom fra oss.

De daglige prøvene av spillvannet viste at vannet inneholdt et høyere antall tungmetaller (krom, kobber og nikkel) enn det som var tillatt. Det gjaldt imidlertid ikke bare fargeriet vårt – mange fargerier i Danmark belastet miljøet med utslipp av for store mengder tungmetaller. Men det var ingen unnskyldning for Villy. Han bestemte seg for at han ikke lenger ville være med på å forurense miljøet.

Han ønsket derfor å finne en måte å unngå disse skadelige kjemikaliene og tungmetallene i fargeprosessen på. Birthe Jensen og Villy søkte etter, testet og erstattet skadelige fargestoffer med rene – ett for ett. Det var en dyr og langvarig prosess, men i 2001 ga alle årene med hardt arbeid resultater. Nå var produksjonsprosessen ren, og DILLING ble tildelt EUs miljømerke. I 2010 ble vi Svanemerket-sertifisert – det er en av de mest anerkjente miljøsertifiseringene på grunn av de strenge kravene til kjemikalier. I dag er fargestoffene vi bruker, helt uten skadelige kjemikalier og tungmetaller.

Siden vi ikke bruker tungmetaller på fargeriet, er det visse farger vi ikke kan tilby, f.eks. noen lyseblå og grønne nyanser og noen turkisfarger. Det er et valg vi føler oss komfortable med. For oss er helse- og miljøhensyn atskillig viktigere enn de få fargene i fargepaletten som vi ikke har mulighet til å bruke.

3. Heving av produktkvaliteten

Da de nye innovative prosessene med krymping med luft og farging uten skadelige kjemikalier og tungmetaller var på plass, ble fokus rettet mot produktkvaliteten.

Vår tidligere fargemester Birthe Jensen har på nært hold fulgt med på og deltatt i prosessen med å bli et mer miljøvennlig fargeri. Men hun har også spilt en sentral rolle i prosessen med å heve kvaliteten på produktene betraktelig.

Birthe og Villy visste at for å holde fargeriet i gang måtte de produsere en kvalitet som var mye bedre enn den man så andre steder. I 1994 allierte de seg derfor med det ledende globale bioteknologiselskapet Novozymes. Novozymes kontaktet Villy og Birthe fordi de hadde utviklet en ny type enzymbehandling kalt BioPolish som hadde den unike egenskapen at den kunne mykgjøre bomull og minimere nupping.

Novozymes hadde kontaktet flere andre fargerier før de tok kontakt med DILLING. Ingen av de andre fargeriene var imidlertid interessert i å bruke denne enzymbehandlingen fordi den tok dobbelt så lang tid. Du har sikkert hørt uttrykket tid er penger – det er veldig sant i enhver produksjonsprosess. I tillegg til kostnadene og produksjonstiden så de andre fargeriene ingen umiddelbar fordel med å bruke denne enzymbehandlingen, fordi man ikke umiddelbart kunne se noen vesentlige endringer når man så på produktet. Den reelle fordelen ble sett først etter 100 gangers vask – bomullsproduktene som ble behandlet med BioPolish, var fremdeles helt hvite, myke og uten nupping som om de var nye.

Vi har siden 1994 behandlet bomullsproduktene med BioPolish, en 100 % miljønøytral enzymbehandling. Behandlingen kommer fra naturen og kan derfor også ende i naturen uten problemer når den har tjent sitt formål.

I 1996 leste Birthe i et fagtidskrift fra Novozymes at de nå hadde utviklet et enzym som kunne fjerne de hårene i ull som klør. Novozymes tok nok en gang turen til fargeriet for å snakke om denne enzymbehandlingen for ull som de hadde utviklet, men ennå ikke testet. Det neste året ble brukt til å teste og tilpasse enzymene til DILLINGs produksjon. Det var en tidkrevende og komplisert prosess – selv de minste justeringene i formelen ville ødelegge ullen, og det tok mange timer, enzymer og kiloer med ull før den endelige formelen var i boks.

En normal ullbehandlingsprosess tar cirka åtte timer. Men ved å tilføye enzymbehandlingen for å fjerne de kløende hårene tok det nå 16 timer å behandle et parti ull. Dette hadde selvfølgelig stor innvirkning på produksjonskostnadene.

For oss er det, da som nå, svært viktig å arbeide med råull og ren ull. Mange selskaper superwash-behandler ullen (lenke til artikkel om Ingen superwash-behandling). Superwash er en klorbehandling som brukes for å bedre ullens vaskeegenskaper, men som faktisk ender med at klor (AOX) slippes ut i spillvannet, og som ødelegger ullens naturlige egenskaper. Med vår unike 16 timer lange behandling fjerner vi de kløende hårene samtidig som vi beholder ullens fantastiske og naturlige egenskaper. Vil du lese mer om disse egenskapene, klikk her.

Rene produkter fra DILLING

De tre viktige hendelsene som har formet måten vi arbeider med våre produkter på i dag, er for det første krymping med luft i stedet for formaldehyd. For det andre den vanskelige og kostbare beslutningen om å erstatte skadelige fargestoffer og tungmetaller med rene stoffer. For det tredje utviklingen av en enzymbehandling for bomull for å bedre kvaliteten, gjøre produktene mykere og hindre at de nupper samt enzymbehandlingen for ull som fjerner de kløende hårene og bevarer ullens naturlige egenskaper.

Dette betyr i all hovedsak at når du kjøper et produkt fra DILLING, får du alltid rene produkter uten giftstoffer som er myke mot huden, og som er laget av materialer som har bevart sine fantastiske naturlige egenskaper.